I disse dagene er det hunder i bøtter og spann. I sentrum finnes de i snø og is, på tv'en ligger de som regel slitne på tørr halm, hjemme hos meg ser jeg bare halen langt der inne i skogen mens hunden bjeffer på alt fra elg, skjærer og kongler.
Finnmarksløpet går av stabelen og jeg er forundret over alle som gir alt for kilometrene tilbakelagt i måneskinn, snefokk og sprengkulde. Hundene gir alt for eieren som gir dem mat og kos, kjørerne finsnekrer taktikk mens kroppen skriker etter søvn, ungdommene som er ute i all slags vær for å lage fine snøskulpturer, de voksne som prøver å holde styr på ungdommer, snø, sager og spader.. Det er liksom ingen ende på alle som bidrar på en eller annen måte, være seg aktiv eller publikum. I Tana er de tre minuttene en hundekjører står stille mens vi hører om form, vær og fart nok til at sentrum og bygd står på hode. Også her legges det ned mange frivillige, kommunale og næringslivstimer til planlegging og gjennomføring. Alt for noen firbente med og uten sokker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar