tirsdag 28. juli 2009

500 leker sånn circa



Ett gjennomsnittsbarn i Norge har omtrent 500 leker på rommet sitt. Eller var det 400. Forskningens helt eksakte antall spiller egentlig ikke noen rolle. Jeg er i allefall sikker på at her i huset er det leker nok til å dekke gulvet på barnerommet. Pluss hundeburet. Det er faktisk ikke plass til hunden i buret fordi badedelfinen Agnete ligger der å venter på en varm sommerdag. Apropos sommer. I sommer har jeg hatt den glede av å rydde et stabbur som ble fylt av alskens blader, esker, dingser og rusk da vi kjøpte huset i skogen. Det tok meg ca ti år å opparbeide meg glede nok til å gå løs på de mengder med appelsinkasser, sekker og kurver som lå på vent. Av den enkle grunn at jeg visste at alt måtte gåes igjennom med nennsom hånd og våkent øye.
Det dukket opp leker, masse leker. Jeg tror ikke et øyeblikk på at barn før i tiden og i riktig gamle dager kun hadde en hjemmesnekret trepistol og "Knerten-look-alike"-dukke å leke med. Byggesett avanserte nok for en halvstudert ingeniør, papirbyer bygd av hus i stil a la 1900-tallet, dukker med å uten hår, biler med og uten hjul, dukkehusleker der vasken har en miniatyrløsning av pumpesystem for liksom å få vann i servanten. Selv Disney har fått innpass i lekerommene. Men vil tro vi her nærmer oss en tidsalder for ikke så lenge siden. Ja, sånn ca da jeg ble født. Og blader. Tror ikke det har vært et eksemplar av trykksak laget i dette landet som ikke har funnet veien til huset i skogen.
500 leker, ja, - men gjennomsnitt? Ikke like sikker.

Noen ganger er det allright


Av og til frister det å bare bli liggende godt under dyna. La dagene gå, verden passere og noen vinne Tour de France. Uten å tenke på å måtte forholde seg til noe eller noen. Har til og med prøvd det engang. Men det varte ikke så lenge. Ikke lenge nok til at jeg fikk følelsen av at verden passerte - selv om klokka gikk. Klokka gikk akkurat fort nok til at jeg ble litt sen. Er ikke det et paradoks, så vet ikke jeg.
Kanskje jeg har det slik som måken på bilde - litt gjemt, men gløtter akkurat nok til å få med meg deler av omgivelsene rundt meg. For det er jo noe med hva man får med seg der under dyna. Selv det kan bli kjedelig i lengden. Særlig om bok nr. tre og fire ikke er innen rekkevidde. Eller facebook.