Av og til frister det å bare bli liggende godt under dyna. La dagene gå, verden passere og noen vinne Tour de France. Uten å tenke på å måtte forholde seg til noe eller noen. Har til og med prøvd det engang. Men det varte ikke så lenge. Ikke lenge nok til at jeg fikk følelsen av at verden passerte - selv om klokka gikk. Klokka gikk akkurat fort nok til at jeg ble litt sen. Er ikke det et paradoks, så vet ikke jeg.
Kanskje jeg har det slik som måken på bilde - litt gjemt, men gløtter akkurat nok til å få med meg deler av omgivelsene rundt meg. For det er jo noe med hva man får med seg der under dyna. Selv det kan bli kjedelig i lengden. Særlig om bok nr. tre og fire ikke er innen rekkevidde. Eller facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar