Isgang

I dag går isen. Faktisk i dette øyeblikk ser jeg mengder av is passere vinduet mitt- antakelig fra Båteng med et foreløpig stopp ved Polmakholmen. Ismassene som presser seg fremover med fjorden som mål, samler folk. Bygdefolk valfarter til de beste utkikkspostene for å følge isgangen time for time. De beste plassene er enten der isen samler seg til midlertidige fjelltopper eller der den raser forbi i høy hastighet.

Det beste med isgangen er dens sosiale funksjon. I tiden foran isgangen dukker det opp diskusjoner om når isen går, hvor mye og hvor langt har den gått før vi på riktig kan si at den er gått. Når dagene endelig inntreffer går det melding fra Karasjok og nedover hvor og når isen har rørt seg på det respektive stedet. Isgangen betyr kikkert i handa, kanskje et bål å sitte rundt, laksefluer som har våknet... Det er tid for den årlige sosiale oppdateringen. For ved elvebredden møter du på slike kvelder folk du ikke kommer til å se eller snakke med før neste års isgang. Og da er det mye å oppdatere seg på. Jobber du enda på samme plassen? Hvor går ferien? Holder helsa? Blir det laks i elva i år...

Vi ses neste år!