En foruroligende lunsj

I dag har jeg hatt en foruroligende lunsj. Det hele startet med at jeg har vært på jobbreise før helgen. Ja, det har nok ikke startet der, men reisen var forløperen til dagens diskusjon.

Uten at jeg legger noe i det - har det, på før nevnte reise, visstnok falt noen kommentarer til min kollega om at "der er to som var på kafeen hvor vi var i går" og på flyplassen sa jeg "å ja, hun var på universitetskantinaen tidligere i dag", eller "jaha, ja. Det er her hun jobber - hun som gikk av bussen på bussholdeplass 4 den dagen vi kom". Jeg kjenner ikke disse menneskene. De er helt sikkert helt vanlige, hyggelige mennesker med sine hverdagsgleder og hverdagsbekymringer. Men av en eller annen grunn fester de seg til minnet mitt. Ikke like sikkert jeg hadde husket navnet deres.

Jeg sjekker også klokka når jeg ser et fly i tilfelle det skulle komme til å styrte. Bare sånn at noen kan vise til kanskje "siste sikre observasjon av flyet". Det var litt slitsomt da jeg bodde i Bodø. Ikke like slitsomt her fra huset i skogen.

Trommer du med foten når du kjører bil? Ja, kanskje helst når du er passasjer og ikke sjåfør. Det gjør jeg, nemlig. Og da bør jeg helst ha en rytme som passer inn mellom veistikkene. Og aller helst i mellomrommet på den gule veimerkingen midt på veien. Er det så merkelig da? Kanskje jeg forbrenner noen ekstra kalorier mens jeg tramper i vei?

Så går jeg rundt å husker at jeg våknet 05.07 to dager på rad, men sov til 06.21 den tredje dagen. Er det også merkelig nå? Det er jo vanlig å våkne om morgenen og det er rimelig sjelden jeg våkner akkurat kl. 06.00 eller 07.30 for den saks skyld. Jeg antar det er fordi jeg våkner av meg selv (eller hunden, mannen, barnet eller skjæra) og ikke av vekkerklokka.

Jeg har aldri tenkt på at det er noe rart i å huske folk, sjekke klokker, foretrekke partall fremfor oddetall osv. Ikke før jeg under lunsjen fikk en slags sammenstilling av alt sammen. En vennlig sjel lurte på om jeg kanskje burde ta en test. Usikkert hvilken test det ble hentydet til.

Jeg glemte heldigvis å si til mine kolleger at jeg blir umåtelig glad hvis jeg - når jeg kjører bil - ser på kilometertelleren og den viser 200 100 km, eller som det gjorde på mandag 211 111 km. Make my day!

Du ukjente, gavmilde giver!

Kom hjem fra en jobbreise nå på torsdag. Jeg hadde fått post. Kanskje ikke så uvanlig, men denne gangen var det ikke regninger med nær forestående forfallsdato. Denne gangen var det fra en foreløpig ukjent avsender. Spennende nok i seg selv. Undringen ble selvsagt ikke mindre ved at jeg i konvolutten fant et flaks-lodd. Med premie! Og en hyggelig hilsen skrevet i god, gammeldags håndskrift.

Det er ikke første gangen jeg finner overraskelser i postkassen. Huset i skogen ligger ved riksgrensen, mellom grensegjerdet og tollstasjonen. Forresten akkurat der du - hvis du lurer på om tollerne har kontroll - oppdager at de faktisk har kontroll. Det er kanskje grunnen til at jeg en mild vinterdag fant to flasker rødvin ved postkassa da jeg skulle hente avisen (og ganske sikkert noen regningskonvolutter). Også rødvinsflaskene var en hyggelig hilsen fra en ukjent giver. Jeg har forøvrig nevnt for toller-venner at de gjerne må ha kontroll oftere.

Tilbake til flaks-loddet. Det som for øyeblikket gir meg størst undring, er det faktum at loddet var ferdig skrapet. Ikke for å virke utakknemlig, men det er selve skrapingen som er selve spenningsmomentet med hele flaksloddet. Neste lodd skraper jeg gjerne selv. Den ukjente giveren har skrapt loddet for meg, konstatert at her er det en gevinst på 50 kr. og sendt det i posten til meg. Hva om loddet gikk inn med 100.000? Postkassen er fortsatt åpen!