Kom hjem fra en jobbreise nå på torsdag. Jeg hadde fått post. Kanskje ikke så uvanlig, men denne gangen var det ikke regninger med nær forestående forfallsdato. Denne gangen var det fra en foreløpig ukjent avsender. Spennende nok i seg selv. Undringen ble selvsagt ikke mindre ved at jeg i konvolutten fant et flaks-lodd. Med premie! Og en hyggelig hilsen skrevet i god, gammeldags håndskrift.
Det er ikke første gangen jeg finner overraskelser i postkassen. Huset i skogen ligger ved riksgrensen, mellom grensegjerdet og tollstasjonen. Forresten akkurat der du - hvis du lurer på om tollerne har kontroll - oppdager at de faktisk har kontroll. Det er kanskje grunnen til at jeg en mild vinterdag fant to flasker rødvin ved postkassa da jeg skulle hente avisen (og ganske sikkert noen regningskonvolutter). Også rødvinsflaskene var en hyggelig hilsen fra en ukjent giver. Jeg har forøvrig nevnt for toller-venner at de gjerne må ha kontroll oftere.
Tilbake til flaks-loddet. Det som for øyeblikket gir meg størst undring, er det faktum at loddet var ferdig skrapet. Ikke for å virke utakknemlig, men det er selve skrapingen som er selve spenningsmomentet med hele flaksloddet. Neste lodd skraper jeg gjerne selv. Den ukjente giveren har skrapt loddet for meg, konstatert at her er det en gevinst på 50 kr. og sendt det i posten til meg. Hva om loddet gikk inn med 100.000? Postkassen er fortsatt åpen!
Loddet var gått ut i september i fjor! Jeg som hadde sett for meg at jeg a) fikk to splitte nye lodd, b) fikk skrape dem selv og selvsagt c) at de gikk inn med toppgevinst. Ny terasse, varm badstu, et lite drivhus...Mye kan kjøpes for imaginære penger. Og så er loddet for gamle til å løses inn...Tullegiver!
SvarSlett